Bokmålsordboka
tenor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tenor | tenoren | tenorer | tenorene |
Opphav
gjennom fransk og tysk, fra italiensk tenore; av latin tenere ‘holde’, egentlig ‘stemme som holder melodien’Betydning og bruk
- mannsstemme i det høyeste leiet
- den høyeste mannsstemmen i en korsats
- sanger med tenor (1), tenorsanger
- den nest laveste stemmen i en firstemmig sats
- instrument i samme toneleie som tenor (3) tenorsaksofon)
- for eksempel
- tenorsaksofon