Bokmålsordboka
refreng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et refreng | refrenget | refrengrefrenger | refrengarefrengene |
Opphav
fra fransk; av gammelfransk refraindre ‘gjenta’Betydning og bruk
- omkved i en vise
Eksempel
- vi sang med på refrenget
- i overført betydning: noe som stadig gjentar seg
Eksempel
- opposisjonen gnålte på det samme refrenget
Faste uttrykk
- tenke på refrengettenke på å gå hjem eller bryte opp