Bokmålsordboka
refreng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et refreng | refrenget | refrengrefrenger | refrengarefrengene |
Opphav
fra fransk; av gammelfransk refraindre ‘gjenta’Betydning og bruk
i overført betydning:;
omkved i en vise
Eksempel
- opposisjonen gnålte på det samme refrenget – gjentok stadig det samme
Faste uttrykk
- tenke på refrengettenke på å gå hjem, bryte opp