Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
komparativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
komparere
Betydning og bruk
i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykker en høyere grad enn
positiv
(
1
I)
og lavere enn
superlativ
(
1
I)
Eksempel
‘større’ er
komparativ
av ‘stor’
Artikkelside
komparativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
komparere
Betydning og bruk
sammenlignende
Eksempel
komparativ
metode
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
,
komparativ
av
senex
‘gammel’
Betydning og bruk
brukt etter et etternavn: den eldre
;
som er faren
;
forkortet
sen.
eller
sr.
;
til forskjell fra
junior
(
2
II)
Eksempel
Pettersen
senior
som er mer erfaren
eller
har høyere stilling eller rang
Eksempel
senior produktutvikler
Artikkelside
semmer
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
sämre
komparativ
Betydning og bruk
dårlig, skral
Eksempel
semre saker
Artikkelside
videre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
komparativ av
vid
Betydning og bruk
lenger fram
;
ytterligere
Eksempel
vedta noe uten videre diskusjon
;
jeg har ikke noe videre lyst
brukt som adverb: lenger
;
i samme retning
;
på samme måte
Eksempel
reise videre
;
la saken gå videre til neste instans
;
videre må en være klar over at ...
Faste uttrykk
inntil videre
til så lenge, foreløpig
og så videre
brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner
;
forkortet
osv.
uten videre
uten å betenke seg
;
straks
Artikkelside
verre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verri
,
komparativ
av
ond
,
vond
;
jamfør
verst
(
2
II)
Betydning og bruk
galere, vanskeligere
;
mer plagsom, mer uheldig
Eksempel
stort
verre
kan det ikke bli
;
jo mer du klager, jo
verre
blir det
;
dette blir bare
verre
og
verre
;
en skjebne
verre
enn døden
;
det kunne lett ha gått
verre
;
det som
verre
var
dårligere, svakere
;
mer tvilsom
Eksempel
pasienten er blitt
verre
;
mange er
verre
enn henne
brukt som
adverb
(uten komparativ betydning): svært, veldig
Eksempel
streve
verre
;
jeg koste meg verre
Faste uttrykk
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
til det verre
i uheldig retning
tilstanden endret seg til det verre
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
egentlig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
hun bor to etasjer
under
oss
;
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
han står langt
under
henne (i begavelse, rang
eller lignende
)
;
gifte seg
under
sin stand
som adverb
:
skipet gikk
under
–
skipet forliste ; se
gå
(6)
;
gå
under
i livskampen
(delvis) beskyttet
eller
skjult av, innunder
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
sitte
under
et tre
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
veien står
under
vann
;
intet nytt
under
solen
;
en annonse
under
rubrikken Biler til salgs
;
den ettersøkte går
under
navnet …
som adverb
:
her stikker noe
under
–
her er det noe hemmelig
eller
fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
komme
under
land
på baksiden
eller
innsiden
eller
undersiden av
Eksempel
gjemme pengene
under
lås og lukke
;
ha sørgerender
under
neglene
;
ha leire
under
skoene
;
få fast grunn
under
føttene
;
holde en
under
armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
under
krigen
;
boka er
under
trykking
(like) før
Eksempel
like
under
jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
under
hans kommando
;
under
trussel om straff
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer, hører (inn)
under
et annet departement
;
være
under
tilsyn
som adverb
:
ligge
under
for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
under
tvil
;
under
alle omstendigheter
;
arbeide
under
press
i faste
forbindelser
:
Eksempel
vi betalte alle utgiftene
under
ett
;
komme
under
fund med
–
se
fund
;
komme
under
vær med
–
se
vær
(
3
III
, 4)
Faste uttrykk
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
langsom
,
treg
Eksempel
sen
i vendingen
;
ikke være
sen
om å
–
skynde seg
;
arbeide
sent
;
klokka går for
sent
–
går for sakte
;
glemme
sent
møysommelig, som krever lang tid
et
sent
arbeid
som lar vente på seg
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
være
sent
ute
;
bedre
sent
enn aldri
;
sent
eller aldri
–
(først) når lang tid er gått
i
komparativ
:
før eller
senere
;
senere
slekter
–
slekter som kom(mer) etterpå
i
superlativ
: siste frist
ha noe ferdig
senest
tirsdag
langt framskreden
Eksempel
i
sen
middelalder
;
sene
kvelden
i
komparativ
:
i den
senere
tid
Faste uttrykk
sent og tidlig
til stadighet
;
jevnt og ofte
Artikkelside
nærmere
1
I
,
nærere
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
komparativ
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nærmere
(
2
II)
Betydning og bruk
mer
nær
(
1
I
, 1)
Eksempel
reisen gikk ikke til Polen, men til et nærmere reisemål
mer inngående og detaljert
Eksempel
avvente
nærmere
beskjed
;
innhente
nærmere
opplysninger
Faste uttrykk
være nærmere til
har større grunn, rett
eller
plikt til
det må være noen som er nærmere til dette enn meg
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nær
, opprinnelig
komparativ
av
ná-
jamfør
nærmere
(
2
II)
og
nærmest
Betydning og bruk
ikke langt borte
;
like ved
Eksempel
fødselen er
nær
forestående
;
bo
nær
byen
;
være døden
nær
intimt, tett
Eksempel
hun stod den avdøde
nær
;
han er
nær
knyttet til familien
nesten
(1)
,
bortimot
Eksempel
tjene
nær
200 kroner timen
;
det hadde
nær
gått galt
Faste uttrykk
fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær
;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være
naturlig
(3)
eller
forståelig
;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær ved/på
på nippet til
;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen
;
hun var nær ved å stryke på eksamen
nær sagt
nesten
;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene
;
jeg kunne gjøre
nær
sagt hva som helst
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk
;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for
;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
pressen kom skuespilleren for nær
;
ikke trø sjefen for nær
;
noen gikk henne for nær
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
komparativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
komparere
Tyding og bruk
i
grammatikk
: form av adjektiv og adverb som uttrykkjer høgare grad enn
positiv
(
1
I)
og lågare grad enn
superlativ
(
1
I)
Døme
‘rikare’ er komparativ av ‘rik’
Artikkelside
komparativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
komparativ
(
1
I)
Tyding og bruk
samanliknande
Døme
komparativ metode
Artikkelside
sjølvare
determinativ
Opphav
sekundær komparativ til
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
det eigenlege
;
det indre
Døme
kome inn på sjølvare gardstunet
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
,
komparativ
av
senex
‘gammal’
Tyding og bruk
brukt etter eit etternamn: den eldre
;
som er faren
;
forkorta
sen.
eller
sr.
;
til skilnad frå
junior
(
2
II)
Døme
Jens Hansen senior
som er meir erfaren
eller
har høgare stilling eller rang
Døme
senior innkjøpssjef
Artikkelside
semmer
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
sämre
komparativ
Tyding og bruk
dårleg, skral
Døme
semmer kvalitet
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
absolutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
absolutˊt
Opphav
av
latin
absolutus
,
perfektum partisipp
av
absolvere
‘løyse frå’
Tyding og bruk
som ikkje er avhengig av noko anna
;
vilkårslaus
;
fullstendig
Døme
eit absolutt krav
;
absolutt einevelde
brukt som adverb: vilkårslaust,
plent
,
endeleg
Døme
gjelde absolutt
;
ho ville absolutt reise
brukt forsterkande:
absolutt ikkje
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
absolutt komparativ
komparativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
absolutt nullpunkt
lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
absolutt veto
rett til å stanse vedtak
Artikkelside
yngre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
komparativ av
ung
;
jamfør
yngst
Tyding og bruk
av lågare alder
Døme
du er to år yngre enn meg
;
den yngre generasjonen
ikkje gammal
;
nokså ung
Døme
ei yngre kvinne
;
la yngre krefter sleppe til
brukt som substantiv:
dei yngre var også med
som utgjer i ein tidleg fase i livet
Døme
eg spela fotball i mine yngre dagar
Faste uttrykk
den yngre
brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son)
;
forkorta
d.y.
Kristian Elster den yngre
Artikkelside
vidare
adjektiv
Vis bøying
Opphav
komparativ av
vid
(
2
II)
Tyding og bruk
som følgjer
;
framtidig
Døme
det vidare arbeidet
;
ein vidare innsats
brukt som
adverb
:
lenger
;
i same lei
;
på same måte
Døme
reise vidare
;
la søknaden gå vidare til neste kontor
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
inntil vidare
på ubestemt tid
og så vidare
brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar
;
og så bortetter
;
forkorta
osv.
utan vidare
utan betre grunn
Artikkelside
desto
adverb
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gammalhøgtysk
des diu
, kasusformer av
das
‘det’
Tyding og bruk
føre
komparativ
(
1
I)
: så mykje
;
dess
(
3
III)
Døme
tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre
Faste uttrykk
desto … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
ikkje desto mindre
trass i det
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100