Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
182 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

kjærlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kærleikr

Betydning og bruk

  1. varm, hengiven følelse for noen eller noe
    Eksempel
    • gi barnet kjærlighet og omsorg;
    • kjærlighet til hjemmet;
    • kjærlighet til fedrelandet;
    • Guds kjærlighet
  2. varm, hengiven følelse for et menneske en elsker og er seksuelt tiltrukket av
    Eksempel
    • kjærlighet ved første blikk;
    • heterofil kjærlighet;
    • homofil kjærlighet
  3. levende, glødende interesse for noe
    Eksempel
    • kjærlighet til kunsten;
    • kjærlighet til fotballen
  4. gjenstand for romantisk følelse eller varm interesse
    Eksempel
    • hun ble hans store kjærlighet;
    • bøker er hennes store kjærlighet

Faste uttrykk

  • fri kjærlighet
    erotisk kjærlighet utenfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærlighet gjør blind
    kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • ulykkelig kjærlighet
    kjærlighet som ikke blir gjengjeldt
Artikkelside

betingelsesløs, betingelseslaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjennomføres uten betingelser eller forbehold;
    Eksempel
    • betingelsesløs overgivelse
  2. som gjelder uansett omstendigheter
    Eksempel
    • betingelsesløs kjærlighet;
    • betingelsesløs fordomsfrihet
Artikkelside

foruten

preposisjon

Opphav

norrønt fyrútan ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. i tillegg til, utenom (5);
    med unntak av
    Eksempel
    • det kom tre foruten meg;
    • alle var enige foruten lederen
  2. uten (1), fri for
    Eksempel
    • en kjærlighet jeg ikke kan leve foruten;
    • dette er et problem vi godt kan være foruten;
    • det er ikke foruten grunn han blir hjemme
Artikkelside

forsmå

verb

Opphav

norrønt forsmá, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre liten’; beslektet med forsmedelig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forsmå en gave;
    • ta en kake, om du ikke forsmår;
    • bli forsmådd av noen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er gjensidig;
    som er avvist
    Eksempel
    • forsmådd kjærlighet;
    • forsmådde ekskjærester
Artikkelside

forsegle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og segl (1

Betydning og bruk

  1. lukke med segl (1
    Eksempel
    • brevet var forseglet
  2. Eksempel
    • forsegle et dokument
  3. dekke slik at innholdet ikke kommer ut
    Eksempel
    • forsegle en melkekartong;
    • forsegle en krukke
  4. stenge for adgang;
    Eksempel
    • politiet forseglet døra til huset
  5. i overført betydning: fullbyrde, validere gjennom en gest
    Eksempel
    • forsegle en avtale med et håndtrykk;
    • forsegle sin kjærlighet med et kyss
Artikkelside

forpliktende

adjektiv

Betydning og bruk

som innebærer forpliktelser;
Eksempel
  • en forpliktende avtale;
  • et forpliktende samarbeid;
  • forpliktende kjærlighet
Artikkelside

fornuftsekteskap, fornuftekteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ekteskap som er inngått av praktiske grunner framfor kjærlighet
    Eksempel
    • de levde sammen i et fornuftsekteskap
  2. i overført betydning: samarbeid eller allianse som er inngått av praktiske grunner og ikke av genuin lyst eller interesse
    Eksempel
    • koalisjonsregjeringen er et fornuftsekteskap;
    • alliansen mellom landene kan best betegnes som et fornuftsekteskap
Artikkelside

forkjærlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1

Betydning og bruk

spesiell kjærlighet eller interesse
Eksempel
  • ha en forkjærlighet for raske biler
Artikkelside

-fili

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘kjærlighet, vennskap’

Betydning og bruk

etterledd i ord som viser interesse for, tiltrekning mot eller kjærlighet til noe;
Artikkelside

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opprinnelig ‘kjærlighet til visdom’

Betydning og bruk

  1. vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen
  2. filosofisk system
    Eksempel
    • Spinozas filosofi
  3. Eksempel
    • filosofien bak kriminalmeldingen
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

kjærleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kærleikr

Tyding og bruk

  1. varm, inderleg kjensle for nokon eller noko;
    Døme
    • alle barn treng kjærleik;
    • vise kjærleik og omsorg;
    • kjærleik til heimen;
    • Guds kjærleik
  2. varm, inderleg kjensle for eit menneske ein elskar og er seksuelt tiltrekt av;
    Døme
    • sanseleg kjærleik;
    • få kjærleik til nokon;
    • kjærleik ved første blikk
  3. levande, glødande interesse for noko
    Døme
    • kjærleik til bøker;
    • kjærleiken til fotballen
  4. gjenstand for romantisk kjensle eller varm interesse
    Døme
    • finne sitt livs store kjærleik;
    • fjella i Jotunheimen var den store kjærleiken hans

Faste uttrykk

  • fri kjærleik
    erotisk kjærleik utanfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærleik gjer blind
    kjærleik tek dømekrafta og fornufta frå eit menneske
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • ulykkeleg kjærleik
    kjærleik som ikkje blir gjengjeld
Artikkelside

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon døyr
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
    • gje seg over på nåde og unåde
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk nidige leve ‘svartsjuke’, same opphav som tysk Liebe ‘kjærleik’, tyding påverka av latin zelus og gresk zelos ‘brennande iver’; samanheng med nid og leve (2

Tyding og bruk

  1. svært ihuga, ivrig;
    (overdrive) pliktoppfyllande
    Døme
    • vere nidkjær i tenesta;
    • ein svært nidkjær medarbeidar
  2. i bibelmål: streng (2, 1)
    Døme
    • Herren er ein nidkjær gud
Artikkelside

kjærleiksfull

adjektiv

Tyding og bruk

full av kjærleik eller godhug;
kjærleg
Døme
  • leve kjærleiksfulle liv
Artikkelside

kjærleiksgudinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gudinne for kjærleik
Døme
  • Frøya er ei norrøn kjærleiksgudinne
Artikkelside

kjærleikshat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjensle som skiftar mellom kjærleik og hat
Døme
  • det var eit kjærleikshat mellom dei;
  • ha eit kjærleikshat til eigne kulturelle røter
Artikkelside

kjærleiksfylt

adjektiv

Tyding og bruk

fylt av kjærleik
Døme
  • eit kjærleiksfylt forhold
Artikkelside

kjærteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røre mildt og kjærleg ved nokon (med klapp, kyss eller liknande) som teikn på kjærleik eller varme kjensler
Artikkelside
Side 1 av 10