Nynorskordboka
ruste 1
rusta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rustaå ruste | rustar | rusta | har rusta | rust!rusta!ruste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustande |
Tyding og bruk
- bli angripen av rust (2, 1);bli rusten
Døme
- jern rustar lett
- i overført tyding: bli svekt;miste kraft
Døme
- gammal kjærleik rustar ikkje
Faste uttrykk
- ruste fastbli sitjande fast på grunn av rust
- sverdet er rusta fast i slira
- ruste oppbli øydelagd av rust