Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje

vårdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ham (1, 1) som et dyr eller en fugl bærer om våren
    Eksempel
    • en hare i vårdrakt
  2. vårgrønt utseende som vegetasjonen får om våren
    Eksempel
    • skogen står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Eksempel
    • en trendy vårdrakt

ingen vet hvor haren hopper

Betydning og bruk

ingen vet hva som vil skje;
Se: hare

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin cuniculus

Betydning og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøtt
    Eksempel
    • spise kanin

Faste uttrykk

  • trekke kaniner opp av hatten
    stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
  • yngle som kaniner
    yngle mye og ofte

harelabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. labb på hare, tidligere ofte brukt til å tørke støv med

Faste uttrykk

  • fare/gå over med harelabb
    gjøre noe på en overflatisk måte
    • se på detaljene heller enn å fare over med harelabb;
    • gå over leksene med harelabb

snare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt snara

Betydning og bruk

  1. innretning av tagl eller messingtråd til å fange (små)vilt i (er nå forbudt å bruke i Norge)
    Eksempel
    • fange ryper og hare i snare;
    • sette snarer
  2. Eksempel
    • legge snarer for noen;
    • bli fanget i sin egen snare

småvilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fugler og små ville dyr det drives jakt på
Eksempel
  • småvilt som hare og rype

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  2. i travsport: passgjenger

påskehare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hare (1) en tenker seg kommer med påskeegg (2) til barn
Eksempel
  • påskeharen er vanligere i Tyskland enn i Norge

harepus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en liten harepus

Nynorskordboka 28 oppslagsord

hare 2

hara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’

Tyding og bruk

  1. stå og glane utan ord eller tanke
    • hare og jare
  2. i uttrykk:
    • hare øyraeinlyde, reise øyra

hare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; samanheng med norrønt hǫss ‘grå’

Tyding og bruk

  1. dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Døme
    • dei såg ein hare i fjellsida
  2. i overført tyding: veik, redd person;
  3. i idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
    Døme
    • vere hare under rekordforsøket

Faste uttrykk

  • ingen veit kvar haren hoppar
    ingen veit kva som vil hende

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin cuniculus

Tyding og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som liknar hare, men har kortare øyre og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøt
    Døme
    • ete kanin

Faste uttrykk

  • trekkje kaninar opp av hatten
    stadig kome med store overraskingar (som ein tryllekunstnar)
  • yngle som kaninar
    yngle sterkt og ofte

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

harelabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. labb på hare, tidlegare ofte nytta til å tørke støv med

Faste uttrykk

  • fare/gå over med harelabb
    gjere noko på ein overflatisk måte
    • resten av arbeidet fór dei over med harelabb;
    • du kan ikkje berre gå over problema med harelabb

forloren

adjektiv

Opphav

av lågtysk vorloren ‘tapt’; same opphav som forlise

Tyding og bruk

  1. uekte eller ettergjort, særleg i namn på matretter; uekte
    Døme
    • servere forloren hare

Faste uttrykk

  • forlorne egg
    egg kokte utan skal, og slik at kviten og gulen ikkje blandar seg;
    posjerte egg

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen (2
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • litt etter litt
    litt om gongen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere

snare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for (små)vilt (er no forbode å bruke i Noreg)
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • setje snarer;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare

småvilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fuglar og små ville dyr som det kan drivast jakt på
Døme
  • småvilt som hare og rype