Artikkelside

Bokmålsordboka

kanin

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin cuniculus

Betydning og bruk

dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;
Oryctolagus cuniculus
kaninkjøtt
Eksempel
- spise kanin

Faste uttrykk

trekke kaniner opp av hatten
stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
yngle som kaniner
yngle mye og ofte