Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

falme

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘blekne, visne’

Betydning og bruk

miste glansen eller fargen;
tape seg;
Eksempel
  • stoffet er falmet;
  • sollyset har falmet møblene;
  • æren har falmet etter hvert
  • brukt som adjektiv
    • en falmet skjønnhet

blekne, bleikne

verb

Betydning og bruk

  1. bli blek (1);
    bli blassere
    Eksempel
    • malingen på huset hadde bleknet
  2. Eksempel
    • blekne om kinnene
  3. i overført betydning: miste glansen
    Eksempel
    • et minne som ikke blekner

overstråle

verb

Betydning og bruk

stråle sterkere enn (og derved svekke glansen av) noe annet
Eksempel
  • artisten overstråler flertallet av duettpartnerne

Nynorskordboka 7 oppslagsord

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

forjetta

adjektiv

Tyding og bruk

gledeleg lova;
lengta etter;
Døme
  • byen var lenge eit forjetta reisemål;
  • forjetta framtidsutsikter

Faste uttrykk

  • det forjetta landet
    • landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
    • i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
      • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

det forjetta landet

Tyding og bruk

Sjå: forjetta
  1. landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
  2. i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
    Døme
    • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

falme

falma

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’

Tyding og bruk

miste fargen eller glansen;
tape seg;
Døme
  • tøyet har falma;
  • sollyset har falma sofaen;
  • glansen har falma etter kvart
  • brukt som adjektiv
    • ein falma genser;
    • ei falma filmstjerne

bleikne

bleikna

verb

Tyding og bruk

  1. bli bleik (1), miste fargen
    Døme
    • målinga på huset hadde bleikna
  2. Døme
    • bleikne om kinna
  3. i overført tyding: miste glansen
    Døme
    • storverk som ikkje bleiknar

overstråle

overstråla

verb

Tyding og bruk

stråle sterkare (og dermed svekkje glansen av) noko anna
Døme
  • musikken overstråler manus og action