Nynorskordboka
falme
falma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å falmaå falme | falmar | falma | har falma | falm!falma!falme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| falma + substantiv | falma + substantiv | den/det falma + substantiv | falma + substantiv | falmande |
Opphav
norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’Tyding og bruk
Døme
- tøyet har falma;
- sollyset har falma sofaen;
- glansen har falma etter kvart
- brukt som adjektiv
- ein falma genser;
- ei falma filmstjerne