Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel

forstue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

større entré (3) som leder inn til stue

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • buekorpsets unge tamburer
  2. trommelignende gjenstand;
  3. i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
  4. foreldet: entré, forstue (1

vrikke

verb

Betydning og bruk

  1. vri eller lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • danserne vrikker på hoftene
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) en åre fram og tilbake som en pendel bak båten

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt eller flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt

stue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus, stove
    Eksempel
    • husmannsstue, årestue;
    • de bodde i en liten stue
    • særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
      • skiforeningens stuer melder om godt besøk;
      • fjellstue, sportsstue
  2. oppholdsrom i bolighus
    Eksempel
    • bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
    • (større) rom, lokale
      • sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue

ankel

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt ǫkla nøytrum, ǫkli maskulinum

Betydning og bruk

parti mellom foten og smalleggen
Eksempel
  • vasse i snø til anklene;
  • forstue ankelen

entré, entre 1

substantiv hankjønn

Uttale

angtreˊ eller  antreˊ

Opphav

av fransk entré ‘inngang’; jamfør entre (2

Betydning og bruk

  1. det å komme inn eller vise seg, særlig på en scene
    Eksempel
    • gjøre sin entré;
    • en blendende entré
  2. adgang til forestilling eller lignende;
    Eksempel
    • gratis entré;
    • entré kr 20
  3. (lite) rom innenfor inngangsdøra;
    Eksempel
    • sette fra seg skoene ute i entreen

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

forstuing, forstuving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en stygg forstuing

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forstue 2, forstuve

forstua, forstuva

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; etterleddet samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg;
Døme
  • forstue okla, handa
  • brukt som adjektiv
    • to forstua fingrar

forstove, forstue 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

større entré (3) som leier inn til stove

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt eller flat
    Døme
    • bilane vart stua i kollisjonen
  2. Døme
    • stue foten sin

forstuing, forstuving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forstue (2;
skade som kjem av at noko er forstua
Døme
  • plagast med ei forstuing i foten