Bokmålsordboka
ankel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ankel | ankelen | ankler | anklene |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt ǫkla nøytrum, ǫkli maskulinumBetydning og bruk
parti mellom foten og smalleggen
Eksempel
- vasse i snø til anklene;
- forstue ankelen