Bokmålsordboka
forrom
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forrom | forrommet | forrom | forrommaforrommene |
Opphav
norrønt fyrirrúm; av for- (1Betydning og bruk
- forreste lasterom i et skip
- rom foran et annet rom;
Eksempel
- skillevegg mellom forrom og hovedrom