Bokmålsordboka
forstuing, forstuving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forstuing | forstuingen | forstuinger | forstuingene |
en forstuving | forstuvingen | forstuvinger | forstuvingene | |
hunkjønn | ei/en forstuing | forstuinga | forstuinger | forstuingene |
ei/en forstuving | forstuvinga | forstuvinger | forstuvingene |
Betydning og bruk
det å forstue (2
Eksempel
- en stygg forstuing