Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1328 treff

Bokmålsordboka 671 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

sommersolsnu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør solsnu

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolsnu
Artikkelside

steinhogge, steinhugge

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre en øks, ljå eller lignende ukvass ved at redskapet treffer mot en stein
    Eksempel
    • steinhogge øksa;
    • slåttekaren bannet stygt da han steinhogde ljåen
  2. i overført betydning: gjøre en feilvurdering;
    mislykkes
    Eksempel
    • han steinhogde grovt i forsøket sitt
Artikkelside

alltid

adverb

Opphav

av lavtysk alletit

Betydning og bruk

  1. til alle tider;
    uten unntak
    Eksempel
    • det er alltid noen hjemme der;
    • det har jeg da alltid visst;
    • alltid være tidlig ute;
    • evig og alltid
  2. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    Eksempel
    • det blir alltid en råd

Faste uttrykk

  • for alltid
    i all framtid
    • være borte for alltid
Artikkelside

urimelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
    Eksempel
    • det lyder helt urimelig;
    • en urimelig påstand;
    • komme med urimelig kritikk
  2. som er vanskelig å ha med å gjøre;
    Eksempel
    • være vrang og urimelig;
    • ikke vær så urimelig, da!
  3. med for stort krav;
    Eksempel
    • et urimelig forlangende;
    • stille urimelige krav
  4. brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
    Eksempel
    • et urimelig svært loft;
    • bruke urimelig lang tid
Artikkelside

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg;
    • kunstverket har blitt stjålet
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til);
    jamfør stjålen
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset
Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde;
  • jeg skjønte ikke hva hun mente;
  • har du skjønt hva problemet er ennå?

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Artikkelside

Nynorskordboka 657 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2, då 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

steinhogge

steinhogga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
    Døme
    • steinhogge øka;
    • slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
  2. i overført tyding: gjere ei feilvurdering;
    mislykkast
    Døme
    • ho steinhogg da ho skulle overtale styret
Artikkelside

sommarsolsnu, sumarsolsnu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør solsnu

Tyding og bruk

døgn i løpet av eit år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsett vintersolsnu
Artikkelside

usikra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er festa eller bunden fast under transport;
    Døme
    • køyre med usikra last;
    • ha usikra gjenstandar på lasteplanet
  2. om våpen: som ikkje har på sikringa (1
    Døme
    • våpenet var usikra da ulykka skjedde;
    • eit usikra gevær
  3. som ikkje er tilstrekkeleg sperra av eller inngjerda
    Døme
    • ein usikra byggjeplass;
    • falle ned i ein usikra brønn
  4. som ikkje er tilstrekkeleg verna mot ulovleg bruk, tjuveri eller innbrot
    Døme
    • ein usikra server
  5. som ikkje har sikkerheit i pant (2, 1)
    Døme
    • usikra gjeld;
    • ta opp eit usikra lån
Artikkelside

ustund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund da det hender noko leitt
Døme
  • ustunda kjem alltid uventa
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • dra det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
    • ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

gjevakt, givakt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av bokmål gi(v) akt, militær kommando; jamfør akt (2

Tyding og bruk

  1. i militærstell: det å stå i grunnstilling med stram haldning
    Døme
    • stå i stram gjevakt;
    • gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
  2. overført tyding: det å stå rett eller klar til noko
    Døme
    • nervane stod i gjevakt før konserten;
    • pupillane stod i gjevakt under heile filmen
Artikkelside