Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
685 treff

Bokmålsordboka 327 oppslagsord

bruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bruker noe (som han eller hun eier eller leier)
    Eksempel
    • eieren og brukeren av en gård
  2. Eksempel
    • være en registrert bruker av nyhetsbrev;
    • en flittig bruker av biblioteket
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
    Eksempel
    • blåse opp en ballong;
    • fargerike ballonger fylt med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
    Eksempel
    • politiet bad ham blåse i ballongen
  3. stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
    Eksempel
    • fly rundt jorda i en ballong
  4. beholder av glass (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gikk ut av ballongen
    interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte
Artikkelside

horror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. sjanger i film og litteratur som bruker frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for åpne rom og stillhet
      • det moderne mennesket lider av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjoner
Artikkelside

brukergrensesnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontaktflate mellom bruker og operativsystem og programmene i en datamaskin;
jamfør grensesnitt

Faste uttrykk

  • grafisk brukergrensesnitt
    grensesnitt mellom bruker og dataprogrammer hvor bruker styrer datamaskinen gjennom å klikke på ikoner og lignende (i motsetning til å bruke kommandoer)
Artikkelside

trigonometrisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder trigonometri
Eksempel
  • trigometriske beregninger

Faste uttrykk

Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg (muntlig eller skriftlig);
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

sparebluss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bluss på kokeapparat og lignende som bruker lite brennstoff
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • på sparebluss
    redusert til et minimum
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

Nynorskordboka 358 oppslagsord

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud (1), forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her
    • brukt som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
  2. om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
    Døme
    • øyden smak
    1. brukt som adverb:
      • det luktar øyde
  3. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat
  4. som bruker mykje;
    lite sparsam;
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk;
    rasere, øydeleggje
Artikkelside

trigonometrisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld trigonometri
Døme
  • trigonometriske utrekningar

Faste uttrykk

Artikkelside

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald der ein bruker våpen som ikkje er spisse eller kvasse
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

sparebluss

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bluss på kokeapparat og liknande som bruker lite brennstoff
Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som med knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • eit slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • alle slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
Artikkelside

seismikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk seismos ‘jordskjelv’

Tyding og bruk

  1. jordskjelvtilhøve
    Døme
    • seismikken på staden
  2. vitskap om jordskjelv og andre (naturlege eller kunstig framkalla) rørsler i jordskorpa
  3. metode til å kartleggje geologiske strukturar under sjøbotnen med å bruke lydbølgjer
    Døme
    • i oljeleitinga i havet bruker dei seismikk;
    • skyte seismikk – gjere seismiske målingar med kontrollerte eksplosjonar
Artikkelside

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside

register

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Tyding og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysningar som er ordna alfabetisk, kronologisk eller på annan måte
  2. rekkje av orgelpiper med same klangfarge
  3. Døme
    • syngje høgt oppe i registeret
  4. i overført tyding: område eller skala som noko spenner over
    Døme
    • dei bruker eit stor register av verkemiddel
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdelar som verkar saman etter eit visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spele på heile registeret
    utfalde seg
Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside
Side 1 av 36