Nynorskordboka
bilingval, bilingv
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bilingv | bilingv | bilingve | bilingve |
| bilingval | bilingvalt | bilingvale | bilingvale |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| bilingvare | bilingvast | bilingvaste |
| () | () | () |
Uttale
biˊlingval; bilinˊgvOpphav
av latin bi- og lingua ‘tunge, språk’; jamfør bi- (2Tyding og bruk
- som har to morsmål
- som går for seg på to språk
Døme
- bilingval undervisning