Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

bie 2

verb

Opphav

norrønt bíða

Betydning og bruk

Eksempel
  • bi litt!
  • bie på noen
Artikkelside

bie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bý, formen bie dannet som entallsform av flertall bier

Betydning og bruk

  1. insekt av overfamilien bier (1 med lodden kropp som egner seg til oppsamling av pollen;
    jamfør honningbie
    Eksempel
    • biene summet;
    • være flittig som en bie
  2. i flertall: overfamilie i ordenen årevinger;
    Apoidea
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?
Artikkelside

bidig

adjektiv

Opphav

av bie (2

Betydning og bruk

i uttrykket

Faste uttrykk

  • hver bidige
    hver eneste en;
    alle
    • hver bidige dag
Artikkelside

bistikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

birøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bie (1 og røkt

Betydning og bruk

stell av bier for å høste den honningen som lagres i bikubene
Artikkelside

bihold

substantiv intetkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

Artikkelside

bigift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

gift som bia (1 sprøyter inn når den stikker
Artikkelside

bifolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

Artikkelside

biavl

substantiv hankjønn

bial

substantiv intetkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

bie 3

bia

verb

Opphav

norrønt biða

Tyding og bruk

Døme
  • han bidde på svaret
Artikkelside

bie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt biða

Tyding og bruk

det å bie (3;
venting
Artikkelside

bie 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bý, forma bie danna som eintalsform av fleirtal bier

Tyding og bruk

  1. insekt i overfamilien bier (2 med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen;
    jamfør honningbie
    Døme
    • bier lagar honning;
    • trottig som ei bie
  2. i fleirtal: overfamilie i ordenen årevenger;
    Apoidea
Artikkelside

svimeslegen

adjektiv

Opphav

av svimeslå

Tyding og bruk

som er slegen i svime;
som er lamslått;
Døme
  • ei svimeslegen bie;
  • dei var svimeslegne av redsle
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vente til alle er komne
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut
Artikkelside

hevle 2

hevla

verb

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

  1. om vêr: gje seg, roe seg, stilne
    Døme
    • det hevlar med regnet, vinden
  2. stogge i farten, halde att;

Faste uttrykk

  • hevle på
    saktne litt, fare meir langsamt
  • hevle seg
    stogge i farten, få stogga
Artikkelside

dvele, dvelje

dvela, dvelja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dvelja; samanheng med dvale

Tyding og bruk

dryge (3), bie, gje seg i ro
Døme
  • dvele litt før ein fer vidare

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta for seg nøyare
Artikkelside

tøvre

tøvra

verb

Opphav

samanheng med tøle

Tyding og bruk

gjere stans;
vente, bie, dryge;
somle
Døme
  • han tøvra der i to dagar på reisa;
  • vi tøvra ikkje før vi var framme;
  • tøvre på vegen;
  • kva tøvrar du etter?
Artikkelside

tøle

tøla

verb

Opphav

av tøve; med innverknad frå tøl og tøler

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøle med noko
  2. ta seg tid;
    dryge, bie
    Døme
    • du må tøle litt enno
Artikkelside
Side 1 av 3