Bokmålsordboka
von 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en von | vonen | voner | vonene |
| hunkjønn | ei/en von | vona | ||
Opphav
norrønt ván, (v)ónBetydning og bruk
håp, utsikt, forventning
Eksempel
- det er von om utbytte;
- aldri miste vona;
- leve i vona