Artikkelside

Nynorskordboka

hevle 2

hevla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hevlaå hevlehevlarhevlahar hevlahevl!hevla!hevle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
hevla + substantivhevla + substantivden/det hevla + substantivhevla + substantivhevlande

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

  1. om vêr: gje seg, roe seg, stilne
    Døme
    • det hevlar med regnet, vinden
  2. stogge i farten, halde att;

Faste uttrykk

  • hevle på
    saktne litt, fare meir langsamt
  • hevle seg
    stogge i farten, få stogga