Bokmålsordboka
drønne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drønne | drønner | drønna | har drønna | drønn! |
| drønnet | har drønnet | |||
| drønte | har drønt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drønna + substantiv | drønna + substantiv | den/det drønna + substantiv | drønna + substantiv | drønnende |
| drønnet + substantiv | drønnet + substantiv | den/det drønnede + substantiv | drønnede + substantiv | |
| den/det drønnete + substantiv | drønnete + substantiv | |||
| drønt + substantiv | drønt + substantiv | den/det drønte + substantiv | drønte + substantiv | |
Opphav
av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; trolig lydordBetydning og bruk
Eksempel
- musikken drønnet fra anlegget;
- det drønner av torden på alle kanter;
- kanonene drønnet i det fjerne
- brukt som adjektiv
- det drønnende havet;
- bli vekket av et drønnende smell