Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
132 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

begrep

substantiv intetkjønn

Uttale

begreˊp

Opphav

fra lavtysk; jamfør begripe

Betydning og bruk

  1. klart avgrenset og allmenngyldig forestilling om felles og karakteristiske trekk ved en gitt type ting, vesener eller fenomener
    Eksempel
    • et filosofisk begrep;
    • grammatiske begreper;
    • begrepene ‘angst’ og ‘kjærlighet’;
    • hva ligger i begrepet ‘bærekraftig’?
  2. grunnleggende forståelse;
    Eksempel
    • hun har ikke begrep om hvordan hun skal oppføre seg;
    • toleranse er et ukjent begrep for dem
  3. kjent eller berømt fenomen (2)
    Eksempel
    • oljebyen Stavanger er blitt et begrep;
    • Drillo ble et begrep

Faste uttrykk

  • stå i begrep med
    nettopp skulle til å
Artikkelside

begripe

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

fra lavtysk ‘gripe om, fatte’

Betydning og bruk

forstå betydning eller sammenheng;
Eksempel
  • kan du begripe hva han mener?
  • det jeg ikke kan begripe, er at hun ikke ringer;
  • jeg begriper ingenting

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
    • jeg begriper meg ikke på musikk
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa har blitt litt videre i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i ordets videste betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

veldefinert

adjektiv

Betydning og bruk

som er tydelig avgrenset eller fastsatt
Eksempel
  • ha et veldefinert arbeidsområde;
  • et veldefinert begrep
Artikkelside

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep
Artikkelside

nevning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å nevne
    Eksempel
    • ingen nevning av navn er du snill!
  2. navn på en ting eller et begrep;
Artikkelside

uthult, uthulet, utholt, uthola

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av uthule

Betydning og bruk

  1. som er gjort innhul
    Eksempel
    • en uthult trestamme
  2. som har mistet sitt vesentligste innhold på grunn av unntak eller smutthull
    Eksempel
    • et uthult begrep
Artikkelside

underbegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

begrep som er underordnet et annet begrep
Eksempel
  • 'snøugle' er et underbegrep til 'ugle'
Artikkelside

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;
Artikkelside

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

omgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk begreb og tysk Umgriff ‘det å gripe om noko’

Tyding og bruk

  1. klart avgrensa og allmenngyldig førestilling om dei karakteristiske fellestrekka ved ein viss type ting, vesen eller fenomen
    Døme
    • omgrepet ‘fred’;
    • grammatiske omgrep;
    • eit juridisk omgrep
  2. grunnleggjande forståing;
    Døme
    • etter mine omgrep er dette ei dårleg løysing;
    • fritid var eit ukjent omgrep for dei
  3. velkjend førestilling
    Døme
    • oljebyen Stavanger er no eit omgrep
Artikkelside

tøyeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt teygiligr ‘lokkande’

Tyding og bruk

  1. som lèt seg tøye (2, 1);
    Døme
    • tøyeleg stoff;
    • gjere muskulaturen meir tøyeleg
  2. i overført tyding: som kan definerast nokså vidt og ulikt;
    lite fast;
    romsleg, smidig, vid
    Døme
    • ei tøyeleg ordning;
    • eit tøyeleg omgrep
Artikkelside

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga har vorte vidare i livet
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon;
    • forstå noko i vidaste meining
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

veldefinert

adjektiv

Tyding og bruk

som er tydeleg avgrensa eller fastsett
Døme
  • ha veldefinerte rutinar om morgonen;
  • eit veldefinert omgrep
Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

frå fransk av, latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond

Tyding og bruk

svevande
Døme
  • ha ei vag aning;
  • vage konturar;
  • vage omgrep
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside

romleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt rúmliga

Tyding og bruk

  1. som gjeld rom (3, 4)
    Døme
    • romlege omgrep
  2. Døme
    • eit romleg kjøken;
    • romlege vilkår
Artikkelside

foraldra

adjektiv

Opphav

jamfør alder

Tyding og bruk

ute av bruk;
Døme
  • ein foraldra tenkjemåte;
  • eit foraldra og upresist omgrep
Artikkelside

sirkeldefinisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

definisjon av eit ord eller omgrep som innheld det ordet eller omgrepet som skal definerast, eller som innheld ord som i sin tur blir definert ved hjelp av det opphavlege ordet
Artikkelside

sinnbilete, sinnbilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk; av sinn (1

Tyding og bruk

sanseleg teikn for eller bilete på eit omgrep;
Døme
  • vere eit sinnbilete på noko
Artikkelside