Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

balansere

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

på stram line

Betydning og bruk

med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn;
Se: stram
Eksempel
  • balansere på stram line;
  • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

line

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lína, opprinnelig ‘noe som er laget av lin’

Betydning og bruk

  1. tynt, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Eksempel
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre med mange angler

Faste uttrykk

  • løpe linen ut
    fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene)
Artikkelside

knivsegg, knivegg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • balansere på en knivsegg
    holde på med noe som svært lett kan mislykkes
Artikkelside

steile 2

verb

Betydning og bruk

  1. om dyr: reise seg på bakbeina
    Eksempel
    • hesten steilet
  2. lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
  3. om fly: gå inn for bratt stiging, så det mister fart og styring
  4. reagere med sterk forferdelse
    Eksempel
    • jeg steilet da jeg fikk høre prisen
Artikkelside

balansegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
    Eksempel
    • balansegang på line
  2. i overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
    Eksempel
    • en vanskelig balansegang mellom ulike interesser
Artikkelside

balansekunstner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utøver innen balansekunst (2);
    Eksempel
    • profesjonell balansekunstner
  2. i overført betydning: person som evner å balansere motstridende aspekter
    Eksempel
    • statsministeren får testet sine evner som balansekunstner;
    • komponisten er en dyktig balansekunstner
Artikkelside

saldere

verb

Opphav

fra italiensk, av saldo

Betydning og bruk

  1. balansere (2) (et regnskap, en konto) slik at debet- og kreditsiden blir like store
    Eksempel
    • saldere en konto
  2. betale restbeløpet av en regning;
    gjøre opp
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

pragmatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. handlingsmønster eller tenkjemåte styrt av kva som er praktisk og mogleg
    Døme
    • i dette spørsmålet må vi balansere pragmatikk med prinsipp
  2. språkvitskapleg disiplin som studerer korleis språket blir brukt og verkar i konkrete situasjonar;
Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Døme
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste
Artikkelside

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)
Artikkelside

knivsegg, knivegg

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • balansere på ei knivsegg
    halde det gåande på grensa av det forsvarlege
Artikkelside

stegle 2

stegla

verb

Tyding og bruk

  1. setje noko høgt og ustøtt
    Døme
    • stegle opp eit fugleskremsel
  2. om dyr: reise seg på bakføtene
    Døme
    • hesten stegla
  3. lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
  4. om fly: gå inn i for bratt stiging, så det mistar fart og styring
  5. reagere med sterk forarging
    Døme
    • ho stegla da ho fekk meldinga
  6. bruke grove ord;
    banne, skjelle
    Døme
    • banne og stegle
Artikkelside

sikkerheitsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nett som blir strekt ut for å fange opp eller sikre noko eller nokon;
    Døme
    • ei vegskjering med sikkerheitsnett;
    • balansere på line utan sikkerheitsnett
  2. ordning eller vilkår som sikrar at ein person, institusjon eller liknande ikkje blir verande i ein vanskeleg situasjon;
    Døme
    • eit offentleg sikkerheitsnett som sikrar at ingen blir ståande på bar bakke
Artikkelside

balansekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. i overført tyding: person med evne til å balansere motsetningar
    Døme
    • diplomaten får testa sine evner som balansekunstnar;
    • forfattaren er ein balansekunstnar når det gjeld å skildre glede og sorg
Artikkelside

saldere

saldera

verb

Opphav

frå italiensk; av saldo

Tyding og bruk

  1. balansere (2) (ein rekneskap, ein konto) slik at debet- og kreditsida blir like store
    Døme
    • saldere ein konto
  2. betale restsummen av ei rekning;
    gjere opp
Artikkelside

balansegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå og balansere bortover noko smalt eller ustøtt
    Døme
    • balansegang på line
  2. i overført tyding: sameining, prioirtering av fleire (motstridande) omsyn
    Døme
    • ein vanskeleg balansegang mellom ulike interesser
Artikkelside