Nynorskordboka
saldere
saldera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å salderaå saldere | salderer | salderte | har saldert | salder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saldert + substantiv | saldert + substantiv | den/det salderte + substantiv | salderte + substantiv | salderande |
Opphav
frå italiensk; av saldoTyding og bruk
- gjere opp, balansere (ein rekneskap, konto) slik at debet- og kreditsida blir like store
Døme
- saldere ein konto
- betale restsummen av ei rekning, gjere opp