Avansert søk

86 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

avsløre

verb

Opphav

‘ta sløret vekk fra’

Betydning og bruk

  1. gjøre klart og tydelig for alle;
    Eksempel
    • politiet avslørte forbryteren;
    • du er avslørt!
    • avsløre seg som en dårlig taper
  2. Eksempel
    • avsløre et nytt monument

uvitenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uvitende (1);
    Eksempel
    • sveve i lykkelig uvitenhet om noe
  2. det å være uvitende (2);
    Eksempel
    • miljøet var preget av fordommer og uvitenhet;
    • demonstrere stor uvitenhet;
    • avsløre sin egen uvitenhet

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    1. vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    2. knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Betydning og bruk

  1. det å være intim (1)
    Eksempel
    • et forhold preget av intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Eksempel
    • være offer for uønsket intimitet;
    • avsløre intimiteter fra ens privatliv
  3. intim (3) atmosfære
    Eksempel
    • stedet har en intimitet som betyr mye for dem

sirkle

verb

Betydning og bruk

bevege seg i en sirkel
Eksempel
  • en fugl sirklet høyt oppe

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    1. sette sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    3. avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige

utlevering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å åpent framstille eller avsløre
    Eksempel
    • en nådeløs utlevering av kapitalismens verstinger
  2. det å levere ut
    Eksempel
    • utlevering av startnummer
  3. sted der noe leveres ut
    Eksempel
    • jernbanens utlevering

utlevere

verb

Betydning og bruk

  1. gi eller levere ut
    Eksempel
    • få utlevert sin porsjon
  2. stille åpent fram;
    avsløre
    Eksempel
    • være redd for å utlevere seg;
    • politikeren ble grundig utlevert i parodien

la bomben springe

Betydning og bruk

avsløre en sensasjonell nyhet;
Eksempel
  • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin

Nynorskordboka 39 oppslagsord

avsløre

avsløra

verb

Opphav

frå bokmål ‘ta sløret vekk frå’

Tyding og bruk

  1. gjere klart og tydeleg for alle;
    Døme
    • avsløre kva som eigenleg hende;
    • fotavtrykka førte til at tjuven vart avslørt;
    • avsløre seg som ein dårleg tapar
  2. Døme
    • avsløre eit nytt monument

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

gå i sirkel;
Døme
  • ei ørn sirkla på himmelen

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø

utlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille ope fram eller avsløre
    Døme
    • ei nådelaus utlevering av motstandaren
  2. det å levere ut
    Døme
    • utlevering av reisegods
  3. stad der noko blir utlevert
    Døme
    • hente bagasjen på utleveringa

utlevere

utlevera

verb

Tyding og bruk

stille ope fram;
avsløre dei eigenlege eigenskapane til nokon
Døme
  • vere redd for å utlevere seg;
  • politikaren vart grundig utlevert i parodien

spoile

spoila

verb

Uttale

spåiˋle

Opphav

av engelsk spoil ‘øydeleggje’

Tyding og bruk

avsløre delar av handlinga i ei bok, ein film eller liknande, slik at opplevinga for nye lesarar eller sjåarar blir øydelagd
Døme
  • prøve å melde filmen utan å spoile for mykje

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    1. vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    2. knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad