Bokmålsordboka
avduke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avduke | avduker | avduka | har avduka | avduk! |
| avduket | har avduket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avduka + substantiv | avduka + substantiv | den/det avduka + substantiv | avduka + substantiv | avdukende |
| avduket + substantiv | avduket + substantiv | den/det avdukede + substantiv | avdukede + substantiv | |
| den/det avdukete + substantiv | avdukete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fjerne et dekke fra et nyreist monument under en seremoni
Eksempel
- kongen avduket statuen