Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

med mitt vitende

Betydning og bruk

så langt jeg vet;
Artikkelside

med velberådd hu

Betydning og bruk

med vitende og vilje;
etter nøye overveielse;
Artikkelside

vitende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘bevissthet, kunnskap’; av vite

Betydning og bruk

det at en vet, har kjennskap til noe
Eksempel
  • gjøre noe med vitende og vilje;
  • handle mot bedre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt jeg vet
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst at hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • få viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste vilje – testamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på
Artikkelside

velberådd

adjektiv

Opphav

av foreldet berå ‘rådføre’

Faste uttrykk

  • med velberådd hu
    med vitende og vilje; etter moden overveielse
Artikkelside

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu
Artikkelside

vel vitende om

Betydning og bruk

selv om en kjenner til;
fullt klar over;
Sjå: vel, vite
Eksempel
  • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
Artikkelside

mala fide

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i ond tro, mot bedre vitende;
motsatt bona fide
Artikkelside

bedre 1

adjektiv

Opphav

fra dansk, norrønt betri, komparativ av bra og god; jamfør best (2

Betydning og bruk

  1. dyktigere, flinkere;
    Eksempel
    • være bedre i fransk enn i matematikk
  2. mer tilfredsstillende eller hensiktsmessig;
    med høyere verdi;
    Eksempel
    • ha en bedre sykkel enn de andre;
    • en bedre løsning;
    • et bedre forslag;
    • stort bedre kan det ikke bli;
    • det gikk ikke bedre enn at …;
    • det er bedre å ta toget;
    • det er bedre å gjøre det slik;
    • handle mot bedre vitende
  3. mindre syk eller uvel;
    friskere
    Eksempel
    • hun er bedre i dag
  4. som gir større nytelse eller velvære;
    Eksempel
    • fisk er bedre enn kjøtt;
    • håp om bedre tider
  5. i større monn;
    rikeligere;
    Eksempel
    • flytte ut av byen for å få bedre plass;
    • jeg skal gjøre det når jeg får bedre tid;
    • bedre lykke neste gang
  6. mer storsinnet;
    edlere;
    Eksempel
    • bli et bedre menneske;
    • komme på bedre tanker;
    • være bedre enn sitt rykte
  7. i større grad gyldig eller begrunnet;
    Eksempel
    • gjøre sin bedre odelsrett gjeldende;
    • panteheftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav
  8. som har høy posisjon i samfunnet;
    fornem;
    Eksempel
    • være av bedre familie
  9. brukt som adverb: mer intenst;
    grundigere;
    tydeligere;
    Eksempel
    • dette liker jeg bedre;
    • hør bedre etter;
    • du må forklare deg bedre;
    • forstå bedre hva som trengs
  10. uten tydelig sammenligning: mer enn middels god
    Eksempel
    • en bedre middag;
    • den siste boka hans hører med til hans bedre
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sin – få det som ein vil;
    • gjere til viljes – føye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside

forsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Tyding og bruk

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Døme
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Faste uttrykk

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett
Artikkelside

med forsett

Tyding og bruk

med vitende og vilje;
Sjå: forsett
Døme
  • handle med forsett;
  • gjere brotsverk med forsett
Artikkelside

med mitt vitende

Tyding og bruk

så langt eg veit;
Sjå: vitende
Artikkelside

mala fide

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i vond tru, mot betre vitende;
motsett bona fide
Artikkelside

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk
Artikkelside
Side 1 av 2