Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skipling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

skiple

verb

Opphav

jamfør norrønt skjaplast, skjǫplast ‘skiples’

Betydning og bruk

  1. bringe i ulage
    Eksempel
    • ro og orden ble skiplet;
    • han skiplet hele systemet
  2. forstyrre;
    uroe, avbryte
    Eksempel
    • skiple noen i arbeidet
Artikkelside

røre opp

Betydning og bruk

Se: røre
  1. uroe, skiple
    Eksempel
    • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
    • de ville ikke røre opp i saken
  2. rote opp fra bunnen av;
    virvle opp
    Eksempel
    • flomvannet har rørt opp i havbunnen
Artikkelside

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    2. rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    1. bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    2. begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    2. skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    1. ta på
    2. komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    3. gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss
Artikkelside

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element
Artikkelside

forrykke

verb

Opphav

fra lavtysk, tysk; av for- (2

Betydning og bruk

bringe i ulage;
Eksempel
  • forrykke perspektivet;
  • forrykke maktbalansen
Artikkelside

forkvakle

verb

Opphav

av tysk verquackeln; beslektet med kvakksalver

Betydning og bruk

Eksempel
  • forkvakle livet sitt
  • brukt som adjektiv
    • ha et forkvaklet syn på noe;
    • et forkvaklet følelsesliv
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside

skipling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

skiple

skipla

verb

Tyding og bruk

  1. flytte, rykkje eller rive av lage;
    Døme
    • skiple varene i hylla;
    • skiple rekkjefølgja
  2. forstyrre, avbryte
    Døme
    • skiple nokon i arbeidet
Artikkelside

skiplast

verb

Opphav

norrønt skjaplast, skjǫplast

Tyding og bruk

kome av lage;
bli uroa;
jamfør skiple
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    2. rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    1. lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    2. ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    2. skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    1. ta bort i
    2. kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    3. gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

meinke

meinka

verb

Opphav

samanheng med mein (1

Tyding og bruk

  1. hindre, forhindre;
    nekte
    Døme
    • meinke nokon noko;
    • vi kan ikkje meinke han i det;
    • dei meinka meg å gå
  2. vere til bry;
    skiple
    Døme
    • det meinka henne ikkje at ho slo foten
Artikkelside

forstyrre

forstyrra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘røre opp i noko’, av for- (2; etterleddet samanheng med styr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstyrre ein i middagskvila;
    • hysj, ikkje forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Døme
    • forstyrre balansen
    • brukt som adjektiv
      • eit forstyrrande element
Artikkelside

ulage

ulaga

verb
kløyvd infinitiv: ulaga

Tyding og bruk

lage uorden i, skiple
Døme
  • ulage vegen;
  • ulage seg – ulagast
Artikkelside

forkvakle

forkvakla

verb

Opphav

av tysk verquackeln; samanheng med kvakksalvar

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv
    • forkvakla språk
Artikkelside

forkludre

forkludra

verb

Opphav

av for- (2 og kludre

Tyding og bruk

lage uorden i;
rote til, øydeleggje, skiple
Døme
  • forkludre opplegget;
  • ikkje forkludr planen min!
  • brukt som adjektiv
    • forkludrande forhold
Artikkelside