Nynorskordboka
hag 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein hag | hagen | hagar | hagane |
| inkjekjønn | eit hag | haget | hag | haga |
Opphav
norrønt hagrTyding og bruk
- det å kunne styre seg (særleg om rørsler);
- nytte, gagn