Nynorskordboka
forhage 2
forhaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhagaå forhage | forhagar | forhaga | har forhaga | forhag!forhaga!forhage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhaga + substantiv | forhaga + substantiv | den/det forhaga + substantiv | forhaga + substantiv | forhagande |
Opphav
norrønt forhaga, frå lågtysk; av hag (1Tyding og bruk
Døme
- forhage verktøyet for ein