Bokmålsordboka
forrykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forrykke | forrykker | forrykka | har forrykka | forrykk! |
| forrykket | har forrykket | |||
| forrykte | har forrykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forrykka + substantiv | forrykka + substantiv | den/det forrykka + substantiv | forrykka + substantiv | forrykkende |
| forrykket + substantiv | forrykket + substantiv | den/det forrykkede + substantiv | forrykkede + substantiv | |
| den/det forrykkete + substantiv | forrykkete + substantiv | |||
| forrykt + substantiv | forrykt + substantiv | den/det forrykte + substantiv | forrykte + substantiv | |