Avansert søk

3406 treff

Bokmålsordboka 1671 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

planleggingsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da skole eller barnehage holder stengt fordi de ansatte skal arbeide med planlegging

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss;
  • togene skal få hyppigere avganger;
  • en av de hyppigste formene for kreft
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige mennesker som tigger på gata;
    • føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll;
    • blant de fattigste landene i verden
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus

stridsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omstridt sak eller spørsmål (3) der det fins motstridende synspunkter
Eksempel
  • skatt og statlig eierskap er evige politiske stridsspørsmål;
  • hvem som skal finansiere utbyggingen er et av de mange stridsspørsmålene

stridens eple

Betydning og bruk

det striden dreier seg om;
Se: eple, strid
Eksempel
  • stridens eple er hvor det nye sykehuset skal plasseres

veianvisning, veganvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forklaring om hvilken vei en skal ta for å komme til et gitt sted
Eksempel
  • veianvisningene ledet dem direkte til huset

gå veien

Betydning og bruk

gå slik en ønsker det skal gå;
lykkes;
Se: vei
Eksempel
  • alt går veien for henne nå

veioppmerking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vegoppmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke vei med maling på veidekket for å gi bedre flyt i trafikken;
  2. maling på veidekket som skal gi bedre flyt i trafikken;

Nynorskordboka 1735 oppslagsord

hyppig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hüpig, opphavleg ‘tallrik’; samanheng med hop

Tyding og bruk

som skjer ofte
Døme
  • hyppige besøk;
  • toga skal få hyppigare avgangar;
  • ein av dei hyppigaste brukarane av symjehallen
  • brukt som adverb
    • dette skjer hyppig

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus

tryggingsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær styrke (1, 5) som skal sørgje for den indre tryggleiken i ein stat

vekstring 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ring (1, 2) i trestamme, skal, knokkel eller liknande som viser vekst;

vegforklaring, vegforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forklaring om kva veg ein skal ta for å kome til ein gjeven stad
Døme
  • ei grundig vegforklaring

tøye strikken

Tyding og bruk

Sjå: strikk, tøye
  1. nærme seg grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • dei tøyer strikken for kva som er lovleg
  2. strekke seg ut over det som er forventa eller mogleg;
    Døme
    • han liker utfordringar og tøyer strikken så langt han kan;
    • skal du bli best, må du lære å tøye strikken litt ekstra

sjekkliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over ting som skal sjekkast

fruktbarheitskult, fruktbarheitskultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i religion: kult (1, 1) som skal fremje fruktbarheit på markene og hos menneske og dyr

veganisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofi og livssyn der ein i minst mogleg grad skal nytte dyr og dyreprodukt til mat, klede og andre føremål
  2. det å leve som veganar