Bokmålsordboka
eple
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et eple | eplet | epler | eplaeplene |
Opphav
norrønt epli; beslektet med apalBetydning og bruk
Faste uttrykk
- bite i det sure epletfinne seg i noe en ikke liker
- eplet faller ikke langt fra stammenbrukt om person som ligner opphavet sitt
- stridens epledet striden dreier seg om