Bokmålsordboka
veimerking, vegmerking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vegmerking | vegmerkingen | vegmerkinger | vegmerkingene |
| en veimerking | veimerkingen | veimerkinger | veimerkingene | |
| hunkjønn | ei/en vegmerking | vegmerkinga | vegmerkinger | vegmerkingene |
| ei/en veimerking | veimerkinga | veimerkinger | veimerkingene | |
Betydning og bruk
- det å merke vei med maling på veidekket for å gi bedre flyt i trafikken;
- maling på veidekket som skal gi tryggere trafikk;
Eksempel
- en klar veimerking