Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

rotekopp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopp (2

Betydning og bruk

person som ikke holder orden på sakene sine;
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;
Eksempel
  • han samler på kuriositeter;
  • forslaget framstod som en kuriositet;
  • som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skyld
    for moro skyld;
    som en artig tilleggsopplysning
    • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld
Artikkelside

få sleng på noe

Betydning og bruk

få skikk på noe;
Se: sleng
Eksempel
  • nå begynner vi å få sleng på sakene
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside

kvinnesyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. syn (8) på kvinner og rettighetene deres
    Eksempel
    • ha et gammeldags kvinnesyn
  2. Eksempel
    • se sakene fra et kvinnesyn
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

skille ut

Betydning og bruk

Se: skille
  1. velge eller plukke ut
    Eksempel
    • skille ut de viktigste sakene
  2. Eksempel
    • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside

sause til

Betydning og bruk

rote til;
Se: sause
Eksempel
  • sause til sakene
Artikkelside

samle sammen

Betydning og bruk

føre sammen på ett sted;
Se: samle
Eksempel
  • de samler sammen sakene sine
Artikkelside

for kuriositetens skyld

Betydning og bruk

for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning;
Eksempel
  • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

rettleie seg

Tyding og bruk

få sakene sine i orden;
finne seg til rette;
Sjå: rettleie
Artikkelside

rettleie

rettleia

verb

Opphav

av rett (3 og leie (3

Tyding og bruk

  1. hjelpe med råd og opplysningar;
    leie på rett veg
    Døme
    • rettleie nokon i bruk av symaskin;
    • rettleie nokon om vegen
  2. i utdanning: gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • han rettleiar dei nye studentane;
    • ho rettleia meg da eg skrev doktoravhandlinga

Faste uttrykk

  • rettleie seg
    få sakene sine i orden;
    finne seg til rette
Artikkelside

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper problem;
    ikkje lett (2);
    Døme
    • vi står overfor eit vanskeleg val;
    • eksamenen var vanskelegare denne gongen;
    • advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
    • brukt som adverb:
      • diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
      • dei har det vanskeleg økonomisk;
      • dei har vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    Døme
    • ikkje ver så vanskeleg!
    • han har eit vanskeleg sinn;
    • ho er i ein vanskeleg alder
Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

rotete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av rot (2, 1)
    Døme
    • ein rotete hybel
  2. utan orden;
    slurvete, forvirrra
    Døme
    • rotete planlegging;
    • ein rotete person som ikkje held orden på sakene sine
Artikkelside

rotekopp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopp (2

Tyding og bruk

person som ikkje held orden på sakene sine;
Artikkelside

få sleng på noko

Tyding og bruk

få skikk på noko;
Sjå: sleng
Døme
  • no tek vi til å få sleng på sakene
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Døme
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Døme
    • dei gjekk i bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

slengen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som sleng eller slingrar;
    Døme
    • kjelken var slengen
  3. som slengjer bort sakene sine
Artikkelside