Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

pratmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

snakkesalig person

possementmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som framstiller possement

pottemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

eldre betegnelse for håndverker som framstiller potter, fat og andre varer i brent leire;

viktigmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

seilmaker, seglmaker

substantiv hankjønn

Opphav

av seil (2 og -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som syr og bøter seil (2, 1) og andre tekstiler til båter

juksemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering

hattemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som lager hatter;
jamfør modist

Faste uttrykk

  • det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker
    det er forskjell på en betydelig og en ubetydelig person
  • kong Salomo og Jørgen hattemaker
    en betydelig og en ubetydelig person;
    jamfør det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker
    • også bak fengselsmurene er det forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker;
    • det var en budrunde mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker

visemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som lager viser (1 (til bestemte anledninger)

versemaker, versmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som skriver vers;

vitsemaker, vitsmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som lager vitser

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bookmaker

substantiv hankjønn

Uttale

bukˊmeiker

Opphav

av engelsk book ‘bok’ og maker ‘-makar’

Tyding og bruk

person som driv forretning i veddemål, ved veddeløp og liknande; jamfør spelselskap

-makar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari, av lågtysk -maker; jamfør make (2 og -maker

Tyding og bruk

  1. etterledd i nemning for handverkar;
  2. etterledd i personnemning der førsteleddet seier kva som blir gjort;
    i ord som bråkmakar og juksemakar