Nynorskordboka
skomakar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skomakar | skomakaren | skomakarar | skomakarane |
Uttale
el. -maˊkarOpphav
etter lågtyskTyding og bruk
handverkar som lagar og vøler sko
Døme
- vere skomakar;
- skomakar, hald deg ved leisten din – hald deg til den oppgåva, det yrket du har