Nynorskordboka
veddeløp, veddelaup
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit veddelaup | veddelaupet | veddelaup | veddelaupa |
| eit veddeløp | veddeløpet | veddeløp | veddeløpa |
Opphav
truleg etter lågtyskTyding og bruk
kappløp (særleg med hestar eller hundar) der ein veddar om utfallet