Nynorskordboka
bråkmakar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein bråkmakar | bråkmakaren | bråkmakarar | bråkmakarane |
Opphav
jamfør -makarTyding og bruk
- bråkete person
Døme
- hald fred, din bråkmakar!
- person som steller til bråk (2, 2)
Døme
- bli oppfatta som ein bråkmakar på landsmøtet