Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

snøre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt snǿri; beslektet med snor

Betydning og bruk

tynn line
Eksempel
  • fiskeren kastet ut snøret på nytt

Faste uttrykk

  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • håp i hengende snøre
    mulighet som fins så lenge en ikke gir opp
    • her fins det absolutt håp i hengende snøre
Artikkelside

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau eller tykk tråd;
snøre, line, streng
Eksempel
  • en uniform med gylne snorer

Faste uttrykk

  • dra/trekke i snora
    løse ut vannstrømmen i et vannklosett;
    skylle ned (3)
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside

på stram line

Betydning og bruk

med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn;
Se: stram
Eksempel
  • balansere på stram line;
  • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

seising

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller line til å surre noe fast med;
jamfør seise (2)
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Betydning og bruk

  1. større åpent kar;
    Eksempel
    • en stamp med vann;
    • ha klesvasken i stampen;
    • egne fiskeliner i en stamp
  2. linelengde som går i en stamp (1, 1), jamfør linestamp;
    måleenhet for en viss lengde line (3), oftest mellom 400 og 600 angler
    Eksempel
    • linefangster på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

løpe linen ut

Betydning og bruk

fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene);
Se: line
Artikkelside

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

slakke

verb

Opphav

samme opprinnelse som slak; jamfør engelsk slack

Betydning og bruk

  1. løse på et tau, en line eller lignende;
    gjøre noe slakkere (2, mindre stramt eller fast;
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • kusken slakket på tømmene;
    • far slakker alltid ut beltet etter julemiddagen
  2. redusere;
    minke
    Eksempel
    • bilen slakket farten;
    • slakke på kravene;
    • vi må ikke slakke på prinsippene våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, senke
    • slakke av på tempoet;
    • slakke av på kravene;
    • bilen slakket av på farten;
    • hun slakket av på gassen
  • slakke ned
    la gå langsommere;
    senke tempoet
    • slakke ned farten
  • slakke opp
    løse;
    fire
    • slakke opp vaieren;
    • slakke opp en mutter
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

snøre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snǿri; samanheng med snor

Tyding og bruk

tynn line
Døme
  • pappa ordna fiskestonga og kasta ut snøret

Faste uttrykk

  • få snøret i botnen
    oppnå det ein ynskjer
    • ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte
  • håp/von i hengjande snøre
    moglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp
    • det er framleis håp i hengjande snøre
Artikkelside

snor

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje frå lågtysk

Tyding og bruk

tynt tau eller tjukk tråd;
snøre, line, streng
Døme
  • snorene på uniforma

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i snora
    løyse ut vasstraumen i vassklosett;
    skylje ned (3)
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside

på stram line

Tyding og bruk

med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn;
Sjå: stram
Døme
  • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside

slakk 2, slak

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. som skrånar svakt;
    nesten flat
    Døme
    • ei slakk skråning;
    • det er tungt å sykle opp slake bakkar
  2. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slakk sving
  3. i overført tyding: langsam, slapp
    Døme
    • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  4. som heng slapt;
    ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slakk line
  5. Døme
    • slak og doven
Artikkelside

seising

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

line eller tau til å surre noko fast med;
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Tyding og bruk

  1. større ope kar;
    Døme
    • ein stamp med vatn i;
    • ha klesvasken i ein stamp;
    • egne line opp i ein stamp
  2. måleining for ei viss lengd line (1, 3), oftast mellom 400 og 600 onglar;
    lengd line som går i ein stamp (1, 1);
    jamfør linestamp
    Døme
    • linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit tau eller liknande mindre stramt;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere mindre spent eller stram;
    Døme
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside