Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
553 treff

Bokmålsordboka 260 oppslagsord

vekstgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. den delen av jorda der vekstene får feste
  2. i overført betydning: grunnlag, mulighet eller vilkår for vekst og utvikling;
    Eksempel
    • god vekstgrunn for ekstreme tanker
Artikkelside

vedtektsfeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

fastsette i vedtektene
Eksempel
  • vedtektsfeste ordningen
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfestede rettigheter
Artikkelside

veigrep, veggrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

feste (1, 1) på veien
Eksempel
  • bildekk med godt veigrep
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
    Eksempel
    • tørne tauet rundt en påle
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

truseinnlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innlegg av absorberende materiale som en kan feste inni truse for suge opp sekret fra skjeden;
jamfør sanitetsbind
Artikkelside

sy sammen

Betydning og bruk

Se: sy
  1. feste sammen med søm
    Eksempel
    • sy sammen en flenge i jakka
  2. få noe til å henge sammen;
    få noe til å bli som det skal
    Eksempel
    • vi må få sydd sammen budsjettet
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • han syr skjortene sine selv;
  • hun syr helst på maskin;
  • jakka er ferdig når jeg har fått sydd i knappene;
  • jeg må få skoen sydd hos en skomaker;
  • kuttet i pannen måtte sys

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjøre trangere ved hjelp av søm
    • kjolen må sys litt inn
  • sy ned
    gjøre lengre ved hjelp av søm
    • hun er blitt så høy at skjørtet må sys ned
  • sy om
    endre ved hjelp av søm;
    bruke tøy som tidligere har vært brukt til noe annet, til å sy noe nytt
    • dynetrekket ble sydd om til en skjorte
  • sy opp
    gjøre kortere ved hjelp av søm
    • vi må sy opp gardinene
  • sy sammen
    1. feste sammen med søm
      • sy sammen en flenge i jakka
    2. få noe til å henge sammen;
      få noe til å bli som det skal
      • vi må få sydd sammen budsjettet
  • sy ut
    gjøre videre ved hjelp av søm
    • jeg må få sydd ut bunaden om jeg skal få den på meg
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret
Artikkelside

Nynorskordboka 293 oppslagsord

vekstgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. den delen av jorda der vekstane får feste
  2. i overført tyding: grunnlag, moglegheit eller vilkår for vekst og utvikling;
    Døme
    • finne god vekstgrunn for tankane sine
Artikkelside

veggrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

feste (1, 1) mot vegbana
Døme
  • bildekk med godt veggrep
Artikkelside

vedtektsfeste

vedtektsfesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i vedtektene
Døme
  • vedtektsfeste ordinga
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfesta rettar
Artikkelside

bakkant 1

substantiv hankjønn

Uttale

bakanˊt

Opphav

av latin bacchari ‘feste for Bacchus’

Tyding og bruk

lystig svirebror
Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

truseinnlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innlegg av absorberande materiale som ein kan feste inni truse for å suge opp sekret frå skjeden;
jamfør sanitetsbind
Artikkelside

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

sy saman

Tyding og bruk

Sjå: sy
  1. feste saman med saum
    Døme
    • sy saman ei flengje i jakka
  2. få noko til å hengje saman;
    få noko til å bli som det skal
    Døme
    • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin;
Døme
  • eg skal sy ei skjorte;
  • ho syr helst på maskin;
  • han fekk sydd seg ei bukse;
  • kan du sy i ein knapp for meg?
  • eg må få skoen sydd hos ein skomakar;
  • kuttet i panna måtte syast

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjere trongare ved hjelp av saum
    • sy inn buksa for at ho skal passe i livet
  • sy ned
    gjere lengre ved hjelp av saum
    • kjolen har ekstra stoff i falden slik at ein kan sy han ned
  • sy om
    endre ved hjelp av saum;
    bruke tøy som tidlegare har vore brukt til noko anna, til å sy noko nytt
    • eg sydde frakken om til ei jakke
  • sy opp
    gjere kortare ved hjelp av saum
    • vi må sy opp buksa
  • sy saman
    1. feste saman med saum
      • sy saman ei flengje i jakka
    2. få noko til å hengje saman;
      få noko til å bli som det skal
      • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
  • sy ut
    gjere vidare ved hjelp av saum
    • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg
Artikkelside