Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig

skatteprogresjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at skatten stiger progressivt med størrelsen på inntekten eller formuen;

slå noen konkurs

Betydning og bruk

erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen;

gå konkurs

Betydning og bruk

bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen;

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, fra fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

  1. grunntallet 0
    Eksempel
    • barn i alderen fra null til to år;
    • vann fryser ved null grader;
    • formuen hans er lik null;
    • være null verdt
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikke noe
    Eksempel
    • ha null penger;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    1. holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    2. sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Betydning og bruk

ute av stand til å betale gjeld
Eksempel
  • bli begjært konkurs;
  • erklære seg konkurs;
  • bedriften er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå noen konkurs
    erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen

halvdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de to like store delene som noe er delt eller kan deles i;
Eksempel
  • arve halvdelen av formuen;
  • halvdelen av et brød

Faste uttrykk

  • bedre halvdel
    ektefelle
    • her ligger min bedre halvdel og sover

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge

likvider

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betalingsmidler som lett kan omsettes til penger
Eksempel
  • halvparten av formuen deres er likvider, resten er bundet opp i aksjer

Nynorskordboka 22 oppslagsord

forvalte

forvalta

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vald (2

Tyding og bruk

  1. styre (2, 3), ha hand om;
    ha tilsyn med
    Døme
    • forvalte eigedomen;
    • ho forvalta formuen godt
  2. ha tilsyn med;
    ta hand om
    Døme
    • korleis er hjorteflokken forvalta?
    • forvalte kulturarven på best mogleg måte

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Døme
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Døme
    • sleppe ein vind

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    1. drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    2. vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig (1)
    Døme
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Døme
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Døme
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; jamfør aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau;
    ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • ho har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes;
    øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    sløse bort

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    1. halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    2. sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Tyding og bruk

ute av stand til å betale gjelda
Døme
  • erklære seg konkurs;
  • verksemda er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå nokon konkurs
    erklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda

ansvarleg

adjektiv

Uttale

ansvaˊrleg

Opphav

av ansvar

Tyding og bruk

som har, ber ansvaret for noko
Døme
  • vere ansvarleg for;
  • gjere ein ansvarleg for;
  • ansvarleg redaktør;
  • ansvarlege folk

Faste uttrykk

  • ansvarleg selskap
    selskap (4) der deltakarane heftar med formuen sin for alle skyldnadene til selskapet

verje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Døme
    • møte i retten med verje
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje