Bokmålsordboka
umyndiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å umyndiggjøre | umyndiggjør | umyndiggjorde | har umyndiggjort | umyndiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| umyndiggjort + substantiv | umyndiggjort + substantiv | den/det umyndiggjorte + substantiv | umyndiggjorte + substantiv | umyndiggjørende |
Betydning og bruk
jur. frata person over 18 år retten til å bestemme over sin formue eller gjøre bindende avtaler (på grunn av senilitet, sinnssykdom og lignende);
jur. ofte i overført betydning:
Eksempel
- for mange lovbestemmelser kan umyndiggjøre folk