Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

læringsarena

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted eller anledning der en lærer noe, formelt eller uformelt
Eksempel
  • barnehagen er en viktig læringsarena;
  • naturen var den viktigste læringsarenaen min
Artikkelside

formelt subjekt

Betydning og bruk

ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt;
Eksempel
  • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

  1. møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
    Eksempel
    • ta av bordet;
    • dekke på bordet;
    • bestille bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnere enn planke (1, 1)
    Eksempel
    • bordene i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. reling, skipsbord, skipsside;

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • bordet fanger
    1. i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
    2. i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    (etter latin) leve sammen som ektefolk
  • det er ikke mitt bord
    det er ikke mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    1. i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
      • administrasjonen fikk saken på bordet
    2. i overført betydning: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjøre rent bord
    1. spise alt som er satt fram
    2. renske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • gå fra borde
    1. gå i land fra et skip
    2. i overført betydning: slutte i ledende stilling
  • kaste over bord
    i overført betydning: kvitte seg med
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • over bord
    ut i sjøen fra båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
  • slå i bordet
    si klart ifra, protestere
  • til bords
    1. bort til et bord der en spiser et måltid
      • gå til bords;
      • sette seg til bords
    2. ved et bord
      • sitte til bords
    3. ved siden av under et (formelt) måltid
      • ha vertinnen til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utenom avtale;
    i hemmelighet
    • mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

formelt objekt

Betydning og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning;
Se: objekt
Eksempel
  • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
Artikkelside

til bords

Betydning og bruk

Se: bord
  1. bort til et bord der en spiser et måltid
    Eksempel
    • gå til bords;
    • sette seg til bords
  2. ved et bord
    Eksempel
    • sitte til bords
  3. ved siden av under et (formelt) måltid
    Eksempel
    • ha vertinnen til bords
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    1. eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • hun vil ikke være ved at hun har løyet
    2. være i ferd med;
      holde på (2)
      • et land som er ved å bli skremmende polarisert;
      • være nær ved å miste motet
Artikkelside

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

separere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. skille ut fra;
    skille fra hverandre
    Eksempel
    • separere syklister fra annen trafikk
  2. skille et stoff fra et annet i separator;
    Eksempel
    • separere melka
    • brukt som adjektiv:
      • separert melk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen
    Eksempel
    • de skal separeres etter flere års ekteskap
    • brukt som adjektiv:
      • skilte og separerte kvinner

Faste uttrykk

Artikkelside

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

læringsarena

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad eller høve der ein lærer noko, formelt eller uformelt
Døme
  • skulen er den største læringsarenaen vi har;
  • klubben var ein god læringsarena
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    1. utspela kort må liggje
    2. overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    1. overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    2. overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    1. gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    2. i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    1. bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    2. ved eit bord
      • sitje til bords
    3. ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. skilje ut frå;
    skilje åt
    Døme
    • separere papir frå anna avfall
  2. skilje eit stoff frå eit anna i separator;
    Døme
    • separere mjølka
    • brukt som adjektiv:
      • separert mjølk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
    Døme
    • dei er komne fram til at dei vil separerast
    • brukt som adjektiv:
      • skilde og separerte menn

Faste uttrykk

Artikkelside

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside