Nynorskordboka
separere
separera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å separeraå separere | separerer | separerte | har separert | separer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
separert + substantiv | separert + substantiv | den/det separerte + substantiv | separerte + substantiv | separerande |
Opphav
frå latinTyding og bruk
- skilje ut frå;skilje åt
Døme
- separere papir frå anna avfall
- formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
Døme
- dei er komne fram til at dei vil separerast
- brukt som adjektiv:
- skilde og separerte menn
Faste uttrykk
- separere segta ut separasjon (2)