Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
sylteflesk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flesk til å lage
sylte
(
1
I
, 1)
av
sylte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
ul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ulke
(
1
I)
Betydning og bruk
harsk
;
(halv)råtten
Eksempel
ult flesk
Artikkelside
smør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjor, smør
Betydning og bruk
fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Eksempel
en pakke smør
;
smøre tykt med
smør
på brødet
;
spise fisk med smeltet
smør
på
som etterledd i ord som
gårdssmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tjene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å klare seg
rederne har til smør på brødet
;
hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
oppfordringen var smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og uten hindringer
arbeidet gikk som kniv i smør
;
han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør
Artikkelside
speke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
spik
, opprinnelig ‘tørke på spik’
Betydning og bruk
salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk
eller
fisk
Eksempel
speke kjøttet så det kan spises ukokt
;
flesk passer godt til å speke
la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
Eksempel
silda er speket etter 4–6 uker
Artikkelside
smør på flesk
Betydning og bruk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
;
Se:
flesk
,
smør
Eksempel
oppfordringen var smør på flesk
Artikkelside
koste flesk
Betydning og bruk
koste mye
;
være dyr
;
Se:
flesk
,
koste
Artikkelside
store ord og fett flesk
Betydning og bruk
hul patos, tomme talemåter
;
Se:
fet
,
flesk
Artikkelside
trå
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrár
Betydning og bruk
som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer
;
treg
(2)
, usmidig
Eksempel
en trå dør
;
få en trå start
med vond smak eller konsistens
;
harsk
(1)
,
seig
(1)
,
besk
(1)
Eksempel
trått flesk
Faste uttrykk
gå trått
forløpe med lite fart eller liten framdrift
;
gå tregt
det gikk trått å komme i gang med arbeidet
kjennes tungt
livet går litt trått innimellom
;
samværet gikk trått i starten
trått føre
føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
slakt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
slakte
Betydning og bruk
det å avlive (hus)dyr
;
slakting
Eksempel
selge dyr til
slakt
dyr som skal slaktes eller har blitt slaktet
Eksempel
selge slakt med hodet på
kjøtt eller flesk av slaktet dyr
Eksempel
kjøpe et slakt til jul
det å myrde eller drepe mennesker
Eksempel
regelrett slakt av sivilbefolkningen
hard kritikk
;
knusende dom
Eksempel
filmen fikk
slakt
i pressen
Faste uttrykk
som et slakt
helt utslitt
jeg lå som et slakt på sofaen hele kvelden
;
han kom hjem som et slakt
Artikkelside
selge flesk
Betydning og bruk
ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
;
Se:
flesk
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
flesk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flesk
;
truleg
samanheng
med
flis
(
1
I)
, opphavleg ‘noko avskore’
Tyding og bruk
feittlag på dyr eller person
Døme
steikt flesk
;
skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
svinekjøt
Faste uttrykk
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
selje flesk
ha underkjolen hengande nedanfor skjørte-
eller
kjolekanten
sitje på flesket
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
informasjonen er smør på flesk
Artikkelside
sylteflesk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flesk til å lage
sylte
(
1
I
, 1)
av
sylte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
slakt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
slakte
Tyding og bruk
det å avlive (hus)dyr
;
slakting
Døme
kjøpe dyr til slakt
;
selje dyr til slakt
dyr som skal slaktast
eller
er slakta
Døme
levande slakt
;
hovudet skal sitje på slaktet
kjøt eller flesk av slakta dyr
Døme
kjøpe slakt
det å myrde eller drepe menneske
Døme
regelrett slakt av sivile
hard kritikk
;
knusande dom
Døme
det vart reint slakt av boka
Faste uttrykk
som eit slakt
heilt utmødd
eg låg som eit slakt på sofaen heile helga
;
han kryssa mållinja som eit slakt
Artikkelside
smør på flesk
Tyding og bruk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
;
Sjå:
flesk
,
smør
Døme
informasjonen er smør på flesk
Artikkelside
smør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjǫr, smør
Tyding og bruk
næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
Døme
ei pakke smør
;
leggje tjukt med smør på brødet
;
ete fisk med smelta smør
som etterledd i ord som
fjellsmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å greie seg
marknadssjefen har til smør på brødet
;
han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
informasjonen er smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og utan hindringar
arbeidet går som kniv i smør
;
han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside
steikje
,
steike
steikja, steika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage til mat med sterk varme og utan vatn
;
til skilnad frå
koke
(
2
II
, 2)
Døme
steike
fisk
;
steike
flesk i panne
;
ho
steikjer
brødet i omnen
;
dei
steikte
lam på spidd
brukt som
adjektiv
:
steikt egg
;
steikt makrell
brukt i kraftuttrykk og banning:
Døme
fanden steikje!
dei kan faen steikje prøve seg!
utsetje for sterk varme
Døme
sitje og
steike
seg i sola
om varmekjelde: gje frå seg sterk varme
;
jamfør
steikjande
Døme
sola steikte heile dagen
Faste uttrykk
banne og steikje
banne
kraftig
han banna og steikte i telefonen
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside
koste
1
I
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kosta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
constare
Tyding og bruk
stå i ein viss pris
;
kome på
Døme
jakka kosta 900 kr
føre med seg utgifter, kostnad
Døme
bilen kostar mange tusen for året
krevje
;
føre med seg
Døme
det vil koste kamp
;
det vil koste meg jobben
bruke pengar på
Døme
koste på seg eit nytt klesplagg
skaffe pengar til
;
betale
(1)
Døme
koste reisa
;
koste dottera på skule
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
koste kva det koste vil
gjennomføre utan å vurdere pengebruk
vegen skal byggjast koste kva det koste vil
Artikkelside
kjøte
,
kjøtte
kjøta, kjøtta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
samle flesk
Faste uttrykk
kjøte seg
få kjøt på seg, bli fyldig
Artikkelside
feit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
feitr
Tyding og bruk
som inneheld mykje
feittstoff
Døme
feit mat
;
feit olje
tjukk
,
rund
;
velnært
Døme
han er tjukk og feit
;
ein feit gris
;
løna er ingenting å bli feit av
;
ei feit lommebok
sjølvtilfreds
Døme
feite lovnader
;
feite floskler
grøderik
,
frodig
Døme
feit jord
utbyterik
,
lønsam
Døme
få ein feit kontrakt
Faste uttrykk
feit ved
ved rik på kvae eller tjære
feite typar
i typografi: tjukke, fylte bokstavar
ikkje ha det for feitt
ha trong økonomi
store ord og feitt flesk
tomme talemåtar
Artikkelside
spekje
,
speke
2
II
spekja, speka
verb
kløyvd infinitiv:
spekja, speka
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
spik
, opphavleg ‘tørke på spik’
Tyding og bruk
salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk
eller
fisk
Døme
speke
kjøtet så det kan etast ukokt
;
flesk høver godt til å
speke
la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
Døme
silda er spekt etter 4–6 veker
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100