Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tað ‘gjødsel’

Betydning og bruk

blanding av sammentråkket strø (2, 1), urin og avføring som kommer fra husdyr og brukes som gjødsel

legge en kabel

Betydning og bruk

ha avføring;
bæsje;
Se: kabel

tømme seg

Betydning og bruk

Se: tømme
  1. kvitte seg med avføring eller urin
  2. skjelle og smelle med alt en har på hjertet

tømme 2

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom (2

Betydning og bruk

  1. fjerne innholdet fra;
    gjøre tom
    Eksempel
    • han tømmer glasset;
    • hun tømte kontoen;
    • lageret er tømt;
    • tømme søppel;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Eksempel
    • tømme ut vannet;
    • tømme bensin på tanken;
    • tømme grus på veien

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • kvitte seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt en har på hjertet

skite

verb

Opphav

norrønt skíta

Betydning og bruk

ha avføring, drite

Faste uttrykk

  • skite i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i;
    drite i
    • det kan du skite i;
    • han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker

møkk 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mykr

Betydning og bruk

  1. avføring fra dyr;
    fast dyregjødsel;
    Eksempel
    • kjøre møkk;
    • de spredde møkk på jordene
  2. Eksempel
    • det er møkk på gulvet
  3. Eksempel
    • billige plastleker er noe møkk

Faste uttrykk

  • som hakka møkk
    i store mengder
    • billettene gikk som hakka møkk;
    • boka solgte som hakka møkk

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage

lort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ekskrementer fra dyr eller mennesker;
  2. Eksempel
    • vaske av seg lorten

Faste uttrykk

  • opp som en hjort og ned som en lort
    skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk kabel og fransk câble; fra latin capulum ‘reip, fangline’, av capere ‘ta’

Betydning og bruk

  1. kraftig trosse (1 av tau eller ståltråd;
  2. ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
  3. i overført betydning: (lang) klatt av avføring;
    bæsj, lort

Faste uttrykk

  • legge en kabel
    ha avføring;
    bæsje

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    • sterkt etterspurt valuta
    • noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

Nynorskordboka 34 oppslagsord

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tad

Tyding og bruk

blanding av samantrakka strø (2, 1), urin og avføring som kjem frå husdyr og blir brukt som gjødsel;

tømme

tømma

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom

Tyding og bruk

  1. fjerne innhaldet frå;
    gjere tom
    Døme
    • ho tømmer glaset;
    • han tømde kassa;
    • lagera er tømde;
    • tømme boss;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Døme
    • tømme ut vatnet;
    • tømme mjølka over på flasker;
    • tømme gruslasset på vegen

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • skilje seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt ein har på hjartet

skite 2

skita

verb

Opphav

norrønt skíta

Tyding og bruk

  1. ha avføring;
    • gå på dass for å skite

Faste uttrykk

  • skite i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i;
    drite i
    • det kan du skite i;
    • du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine

møk, møkk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mykr

Tyding og bruk

  1. avføring frå dyr;
    fast dyregjødsel;
    Døme
    • køyre møk;
    • dei spreidde møk på jorda
  2. Døme
    • det er møk på golvet
  3. Døme
    • billige plastleiker er berre noko møk

Faste uttrykk

  • som hakka møk
    i store mengder
    • billettane gjekk som hakka møk;
    • boka selde som hakka møk

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    • sterkt etterspurd valuta
    • noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere

drite 2

drita

verb

Opphav

norrønt dríta

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • drite i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • eg drit i om det ikkje blir perfekt;
    • kan vi ikkje berre drite i heile greia?
  • drite på draget
    gjere ein feil eller tabbe (1
    • i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget;
    • denne gongen har han verkeleg drite på draget
  • drite seg ut
    gjere det dårleg;
    dumme seg ut
    • vere redd for å drite seg ut;
    • det må vere lov å drite seg ut av og til
  • drite ut
    latterleggjere
    • drite ut motstandaren

drit 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skit, skam’; av drite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • moke driten i fjøset
  2. noko som er umoralsk eller uynskt
    Døme
    • det finst så mykje drit på internett
  3. noko som er skite;
    Døme
    • støv og drit på golvet
  4. person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker;
    Døme
    • ho er ein drit

Faste uttrykk

  • ikkje ein drit
    ikkje i det heile teke;
    ikkje nokon ting;
    ingenting (2
    • eg ser ikkje ein drit
  • kaste drit på
    snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
    • kaste drit på motstandaren
  • noko drit
    noko negativt eller uynskt;
    herk (1)
    • for noko drit!
    • tap er noko drit!
    • dette vêret er noko drit!
  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!