Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt;
    jamfør hær;
    til forskjell fra marine
    Eksempel
    • Den røde armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
    Eksempel
    • 8. armé
  3. i overført betydning: stor mengde, hær (2)
    Eksempel
    • en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen
Artikkelside

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner
Artikkelside

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine
Artikkelside

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

fra spansk ‘væpnet styrke, krigsflåte’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den spanske armada
  2. i overført betydning: uhorvelig mengde
    Eksempel
    • en hel armada av motorsykler
Artikkelside

armering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

armeˊring

Betydning og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å øke strekkstyrken;
    forsterkende innlegg i annet materiale enn betong
  3. militært: skyts, ammunisjon eller lignende som en festning eller et skip er armert med
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar
Artikkelside

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine
Artikkelside

armering

substantiv hokjønn

Uttale

armeˊring

Tyding og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å auke strekkstyrken;
    forsterkande innlegg i anna materiale enn betong
  3. i militærstell: skyts, ammunisjon eller liknande som ei festning eller eit skip er armert med;
    jamfør armere (2)
Artikkelside

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

frå spansk ‘væpna styrke, krigsflåte’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den spanske armadaen
  2. i overført tyding: uhorveleg mengd
    Døme
    • ein heil armada av motorsyklar
Artikkelside