Bokmålsordboka
armé, arme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arme | armeen | armeer | armeene |
| en armé | |||
| arméen | arméer | arméene | |
Uttale
armeˊOpphav
gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armereBetydning og bruk
- større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
Eksempel
- 8. armé
- i overført betydning: stor mengde, hær (2)
Eksempel
- en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen