Bokmålsordboka
marine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marine | marinen | mariner | marinene |
Opphav
fra fransk; jamfør marinBetydning og bruk
- særlig i bestemt form entall: krigsflåte med materiell, personer og institusjoner;
Eksempel
- tjenestegjøre i marinen;
- Marinen og Kystvakten utgjør til sammen Sjøforsvaret
- maleri med motiv fra havet