Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt

-itt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin og gresk -itis; jamfør -itt (1

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser for betennelsessykdom;
i ord som bronkitt og meningitt

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

-itt 4

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som -itt (3

Betydning og bruk

suffiks i enkelte importord;
for eksempel i ord som ekspeditt og implisitt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
  2. suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
  3. suffiks brukt i namn på visse insekt;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
    i ord som nitritt
  5. suffiks brukt i namn på eksplosiv;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks i namn på ymse andre stoff;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i namn på blomstrar;
    i ord som margeritt

-itt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin og gresk -itis; jamfør -itt (1

Tyding og bruk

suffiks som lagar nemning for betennelsessjukdom;
i ord som bronkitt og meningitt

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

-itt 4

adjektiv

Opphav

same opphav som -itt (3

Tyding og bruk

suffiks i somme importord;
til dømes i ord som ekspeditt og implisitt